2. (Hypotese)Jeg arrangerer en konkurranse som heter "Treningsforums Sterkeste", med øvelser over et vidt spekter... Mye mer enn bøy, benk og mark... Den eneste som kan kalle seg TF-sterkeste er a) DEN SOM VINNER!! For å kunne vinne må man stille opp! Ingen som ikke konkurrerer kan påberope seg tittelen. Samme prinsipp som tittelkamper i boksing.
Ingen kan kalle seg TF-sterkeste. Ingen kan kalle seg norges sterkeste. Og ingen kan kalle seg verdens sterkeste. Det er iallefall min mening. Man kan kalle seg "vinner av TF-sterkeste". Kalle seg "vinner av Norges Sterkeste Mann". Kalle seg "vinner av Verdens Sterkeste Mann". Kalle seg "vinner av VM i Styrkeløft". Kalle seg "vinner av fotball-EM", "vinner av fotball-VM". Kalle seg vinner av hva som helst. En kan bare ikke kalle seg best under nesten alle omstendigheter. Nettopp pga. alt er relativt. At det er sannsynlig, og i noen tilfeller svært sannsynlig, at utøveren som vinner en konkurranse i en sport eller idrett er den beste i denne sporten eller idretten er greit nok - men det er sjelden lurt å være bastant på kåring av hvem som er best. Først så er kriteriet viktig. F.eks. så måles "verdens sterkeste mann" på forskjellige måter hver gang. Selv med en ukes mellomrom mellom to slike konkurranser så er det stor sannsynlighet for at det kan bli to forskjellige vinnere. Styrken har ikke forandret seg på utøverene men den som kan kalle seg verdens sterkeste mann har endret seg på en uke. Det er såklart show og artig å kunne kalle seg sterkest - men det endrer ikke på det faktum at det er ikke riktig uansett hvordan man vrir og vender på det.
4. Hvis doping går ut over noen, så er det i tilfelle rene idrettsfolk eller rene atleter som blir slått av de som doper. IKKE Ola Dunk som sitter med sin jantelov i sofaen, og med The Book of Envy på bordet og ser på Touren på tv2...
Jeg mener doping i idretten lurer tv-seere og at det på en måte går ut over disse også. De blir lurt. Hadde de fått vite sannheten hadde de kanskje sett på likevel - men med andre øyne. Dette gjelder uansett hvilken sport det er snakk om og uansett at det er dop i alle sporter eller idretter. Jeg bryr meg personlig mest om styrkeidrett - men hvis jeg f.eks. ser OL og ser langrenn så lar jeg meg fascinere av utøverne og jeg beundrer vinneren. Hvis vinneren viser seg å være dopet føler jeg meg lurt og jeg liker ikke det.
I styrkeløft så har f.eks. rene styrkeløftere som ikke deltok i VM der russeren som vant med 70 kg ovenfor nestemann grunn til å føle at det gikk utover dem også. Selv om ikke russeren slo dem og direkte ødela for deres egne medaljemuligheter - men russeren viste ett nivå som gjør at nivået til den rene styrkeløfteren blekner i forhold hvis noen uten peiling prøver å sammenligne resultater/prestasjonsnivå.
Publisiteten/mediadekningen/oppmerksomheten dopere utøver får, fordi de vinner med dopet sitt, tar glansen fra mange også. Trenger ikke å være medkonkurrentene - men kan være utøvere fra andre sporter også.
I ytterste konsekvens mener jeg at dopere, både i og utenfor idretten, ødelegger mye mer for omverdenen enn de selv er klar over. De kan være verdens beste mennesker - men konsekvensene av deres handlinger kan gå utover mange flere. Det er kanskje en vag problemstilling - men det er en realitet.
PERSONLIG så syns jeg norges sterkeste mann med følgende lineup ville vært hysterisk morsom, men ikke særlig mer fortjent tittelkamp:
Mr. Styrkeløft
Undertegnede
Aktiviteten
Einar Gilberg
Listefyll
Lars Bedin
UpAndComming
Jeg syntes denne listen var morsom
Når det gjelder det Mr. Styrkeløft vil diskutere så er jeg enig med han. Jeg lar meg ikke imponere av noe som blir gjort med doping. Hvis en utøver kan bli så utrolig imponerende ved bruk av doping så skulle han heller ha bevist for meg og verden forøvrig at han hadde vært i stand til å imponere uten dopingen. De fleste mener at de beste dopede utøverne hadde villet vært i stand til dette - men da skulle de ha bevist dette før de begynte å proppe i seg medisiner. Jeg synes det er artig å se på store løft, store folk, masse muskler og slikt - men jeg lar meg ikke imponere hvis det er snakk om doprelaterte prestasjoner. Når det er dop med i bildet finnes det ingen grenser i mitt hode. 400 kg i benkpress uten skjorte? Javel. På imponerendeskalaen er det fortsatt på hakk 0 hvis dop har blitt benyttet.
Egentlig mener jeg at man bør ikke la seg imponere av resultater i det hele tatt. Det viktigste er veien til resultatene. Det er selvsagt en naturlig del av mennesket å la seg imponere mer av Paul Anderson løfte 400 kg uten utstyr i knebøy 10 ganger om dagen 7 dager i uken enn det er å se Egil Johnsen løfte 187,5 kg i bøy uten utstyr på stevne. Det betyr likefullt ikke at prestasjonen til Paul Anderson er noe større. Han gjør mer og han løfter mere ja. Sannsynligvis har han jobbet mer for sine 400 kg enn Egil Johnsen har jobbet for sine 187,5 kg også - men det er ikke sikkert. Jeg vil derfor være mer imponert over at Egil når 200 kg i knebøy enn at Paul Anderson gjorde 300 kg i knebøy første gang han prøvde. Egil har jobbet og slitt for å oppnå sine 200 kg. Paul Anderson gjorde ingenting. Han var heldig å få en genetikk som gjorde han i stand til noe ingen andre var i stand til. Imponerende vekter men ikke nødvendigvis imponerende prestasjon.
Andreas Tiller løfter mindre enn mange på KK-67 i knebøy - men få er i tvil om at hans siste rep på 225 kg som ligger på youtube er noe av det mest imponerende som er blitt gjort.